Krepsepest (Aphanomyces astaci)

Oppdatert 05.01.2023

Veterinærinstituttet overvåker krepsepest i kontrollområder, bekjempelsessoner og risikoområder.

Formålet med programmet er å overvåke smittepress og smitteutvikling i kontrollområder og bekjempelsessoner for krepsepest (Aphanomyces astaci), og å sannsynliggjøre smittefrihet og/eller varsle tidlig om evt. smittespredning til risikoområder.

Bakgrunn

Krepsepest rammet Norge første gang i 1971, og har etter dette har den herjet flere norske vassdrag. Fram til 2015 ble overvåking av krepsepest utført ved hjelp av burforsøk med levende edelkreps. Når mistenkelig dødelighet oppsto i buret ble krepsen sendt Veterinærinstituttet for diagnostikk. Fra 2016 overtok Veterinærinstituttet ansvaret for overvåkningsprogrammet. Programmet er det første i vår akvatiske OK-portefølje som tar i bruk miljø-DNA (eDNA) som smittesporingsmetode.

Krepsepest forårsakes av eggsporesoppen Aphanomyces astaci, som gir total dødelighet hos Europeisk ferskvannskreps inkludert edelkreps (Astacus astacus). Edelkreps er derfor regnet som en sterkt truet art, og rødlistet både i Norge og IUCN. Krepsepest er definert som liste 3 sykdom (nasjonal sykdom) i FOR 2008-06-17 nr. 819, og er også listet og meldepliktig i OiE.

I Norge har totalt 7 vassdrag blir blitt rammet av krepsepestutbrudd en eller flere ganger. Det inkluderer Vrangselva/Veksa (1971, 1974), Glommavassdraget (1997 og 2003), Store Le (1989), Haldenvassdraget (1989, 2005, 2014), Lysakerelva (1998), Buåa (2010) og Mossevassdraget (2016). I tillegg har totalt fire lokaliteter vært, eller er fortsatt, regnet for krepsepestsone pga ulovlig utsatt og pestsmittet signalkreps. Det gjelder Dammane i Telemark og Ostøya i Akershus, som begge er sanert og friskmeldt, og Fjelna-vassdraget i Sør-Trøndelag og Lierne i Nord-Trøndelag.

I Norge er tifotkreps omfattet av dyrevelferdsloven (LOV-2009-06-19-97). Bruk av levende dyr for sykdomsovervåking bør reduseres når dette er mulig. Veterinærinstituttet har utviklet effektive og pålitelige verktøy for påvisning av eDNA fra krepsepestsmitte i naturlige vannsystemer, og metodikken ble implementert i overvåkningsprogrammet for krepsepest fra 2016.

2021

In 2021, a total of 58, 39, 20 and 36 water samples were collected from selected sites in the Halden-, Mosse-, Glomma watercourse regions and in the Eidskog region, respectively. Sampling locations were strategically selected and focused on both control zones and the risk areas adjacent to crayfish plague control zones. The presence/absence of the three target species was determined simultaneously through screening with species-specific qPCR assays.

In the Halden watercourse, eDNA of A. astaci was detected in the south of Lake Rødnessjøen and in River Hølandselva, further upstream than previously detected. No spread of the pathogen was observed in any of the other areas monitored with the eDNA methodology. However, one sample from River Lierelva (risk zone) was positive for signal crayfish eDNA in June. This coincided with the cessation of positive noble crayfish eDNA detections at this site in September. Also two other locations in the risk zone yielded no noble crayfish eDNA, which is a decline in positive noble crayfish detections from previous years.
In the Mosse watercourse, no eDNA of A. astaci or signal crayfish was detected, while noble crayfish eDNA was detected upstream of Lake Langen.
In the Glomma watercourse, eDNA from noble crayfish was detected at one station - Oppstadåa south. No eDNA was detected from signal crayfish or A. astaci.
In Eidskog, all samples were negative for signal crayfish and A. astaci, while several samples were positive for noble crayfish eDNA in the rivers Vrangselva and Finnsrudelva.

In August 2021, the river Mysenelva that is part of the Hæra watercourse was struck by crayfish plague. The Norwegian Veterinary Institute confirmed the detection of A. astaci from dead noble crayfish. This further increases the number of A. astaci infected areas in Norway. The Norwegian Food Safety Authority extended the crayfish plague zone for Glomma to incorporate Mysenelva downstream of Rustadfossen east of Mysen.

In summary, the single positive detection of signal crayfish eDNA in Lierelva is a non-conclusive result and requires close follow-up in 2022 regarding the possible spread of crayfish plague. The observed crayfish plague outbreak in Mysenelva increases the number of infected water systems in Norway, and will be integrated in the crayfish plague surveillance in 2022.